Nordlysjakt

Var ute i går kveld (natt) for å beskue nordlyset sammen med Kristian. Det kom aldri, enda vi venta aldri så lenge. Etterhvert måtte vi gå inn på kafeén for å varme oss. En kopp te kosta 32kr og det tror jeg er den dyreste teen jeg noen gang har drikki. Etterpå venta vi litt til, men den kom aldri. Så gikk vi hjem og spiste hjemmelaga fruktsalat med kanel mens vi så på 'Sherlock Holmes'. Kristian gikk og la seg, mens jeg kledde på meg for en polekspedisjon og gikk ut igjen, jeg ville se nordlyset! Det kom med en gang, men varte ikke lenge. Jeg stod ute i kulda og venta nærmere én time for å se mer. Og mens jeg stod der måtte jeg humre, spredt rundt meg stod det vel 50 mennesker og så opp på den mørke himmelen. Ingen sa noen ting. Hvor norskt er ikke det? Å stå ute midt på natta i nærmere ti minusgrader, helt stille for å se litt lys oppe på himmelen. Festa meg spesielt ved det at alle var helt stille. Det var så fint og hyggelig, og samtidig veldig sosialt på en veldig norsk måte. Femti einstøinger spredt på en bakketopp som bautasteiner, som i stillheten venter på lyset på himmelen. Det kom ikke mer, så da jeg ble kald krøp jeg hjem igjen til en varm seng.