Om å gå i begravelser

Ingen liker begravelser, faktisk er det ganske så grusomt. Jeg pleide å ha en policy at jeg ikke ville gå i begravelser med mindre jeg satt på første rad. I betydningen da at jeg står den avdøde så nærme at jeg er forplikta til å sitte på første rad. Både når bestemor, onkel, tante og en grandtante døde satt jeg på første rad og gråt som besatt. Jeg klarte omrent ikke å se fordi jeg var blinda av tårer, jeg fikk omtrent aldri med meg noe av det presten sa og jeg klarte i hvert fall aldri å synge noen av salmene man skulle synge.

I dag var første gangen jeg ikke var en av de "viktige" slektningene, jeg var ikke kvalifisert til å sitte på første rad. Og jeg innså at det var greit. Det er fint når man sitter på første rad, at når man snur seg så ser man at det er mange mennesker i kirka. Mange som var glad i personen som døde, og som er villig til å ta ut en fridag fra jobben for å vise sin medfølelse. Jeg innså også at vi er der for å synge, for første gang klarte jeg å synge i en begravelse. I onkel sin begravelse var det få mennesker, og enda færre som sang. Det var vel nesten bare presten som stemte i, og det var litt sårt. Men i dag sang jeg så høyt som det sømmer seg å synge i en begravelse. I hvert fall på den ene sangen jeg virkelig kunne, nemlig "Mitt hjerte alltid vanker" som er en av mine absolutte favoritt-julesanger.

Så jeg tror jeg skal endre policyen min til at om jeg kjente personen og hadde kontakt med vedkommende så er det en fin gest å møte opp. I tillegg er ofte minnetalene veldig fine, og det er som man lærer personen å kjenne på en helt ny måte.

Julegaveshopping

Jeg vil herved beklage til alle venner som er så (u)heldige å få julegaver av meg i år. For i år har jeg vært helt andre steder enn i butikker for å kjøpe gaver. Og som et resultat er ganske så mange av gavene lite kreative, og kanskje til og med litt kjedelige. Bare sånn at dere vet det. Om to dager kommer australieren hit for å besøke meg. Jeg er dansende, syngende og trippende lykkelig. I den tilstanden har jeg vært, ikke i gavekjøpemodus Unnskyld.

Regina Spektor konsert!

I dag skal jeg på Regina Spektor konsert! Det er Ane som har mast og mast om hvor fantastisk hun er, gudene vet hvor lenge. Endelig ble jeg overbevist og bestemte meg for å bli med å¨en konsert. Nå fikk jeg akkurat melding om at Ane kanskje ikke kan være med allikevel! Jeg håper hun blir bra nok til å bli med for den konserten her har hun gleda seg helt vilt mye til i hele høst. Og jeg hadde gleda meg til å se Ane i lykkerus etter konsert. Ikke for det, må jeg så drar jeg alene. Men det er ganske så kjedelig å ta tog i 2,5timer, stå i kø, være inne på konsert og så ta tog i 2,5timer opp igjen da. Uansett hvor bra konserten er.

Snømåking på natta

Syns det for så vidt er fint at kommunen fjerner snøen som laver ned om natta sånn at det blir framkommerlig om dagen. Det er bare så teit at det skal skje akkurat NÅ som jeg ville sove, og så 10m fra soveromsvinduet mitt. Hmfr. Nå har de kjørt rundt i 30minutter, de kan jo ikke holde på hele natta eller?

Oppdatering:

Klokka er 00.15 og de er her fortsatt.

(H)året som har gått/vokst

Januar.

Hjemme i jula, håret flommer nedover ryggen i en slags rødfarge.

Februar.

Får et innfall og vil plutselig bli skalla, noe jeg egentlig har hatt lyst til siden ungdomsskolen, men som jeg ikke har turt å gjøre.

Mars.

Hodet er en smule lei av å være kald hele tida, jeg innser at februar ikke var det beste tidspunktet å ta bort alt håret på.

April.

Hjem på påskeferie dansende rundt i ny kjole. Blir tilfreds når jeg oppdager at håret ikke er kommunegrått sånn som jeg har trodd i alle år.

Mai.

Håret er glad, men litt stressa pga av en eksamen som er rett rundt svingen.

Juni.

Feiring av st. hans. Håret får masse sol og næringsstoffer som freksempel vin så det kan vokse masse.

Juli.

Roadtrip til Kristiansand. *Lykke*

August.

Tilbake i Trondheim som fadder, håret liker å leke giraffe.

September.

Mamma oppover på besøk, håret blir glad for 80 stykk lomper (har fortsatt mange, mange igjen. Nam!)

Oktober.

Jeg møter Australieren og i ren lykke blir håret utrolig mykt og medgjørlig.

November.

Håret har blitt musikalsk etter å ha blitt med i korps. Her på fest der temaet er "Svart magi" og jeg tusler rundt med en mini-voododukke av meg selv.

Desember.

Et år har gått og håret er tilbake i vanlig tilstand der jeg ikke ser ut som en kreftsyk nazist. Håret har faktisk en normal hårfarge som ikke ser så aller verst ut, og ellers er det sterkt og fint i forhold til det slitte tullet som var før. En opplevelse jeg syns alle jenter burde prøve, det er jo bare hår!

Nå skal jeg pakke, pakke, pakke for jeg skal hjem til Lillehammer i morgen, jobb og jobb. På torsdag er det Regina Spektor konsert og neste uke der igjen kommer australieren på besøk og skal møte slekt og venner. Skummelt og stas!

Flight of the conchords

Australieren introduserte meg for "Flight of the conchords" og nå er jeg hekta.

i den siste videoen har de det samme pianoet som meg!

Svineinfluensa -skal, skal ikke?

Svineinfluensa. A(H1N1). Å vaksinere seg, eller ikke. Det er spørsmålet. Har du vaksinert deg?

Argumenter for:

• Man kan få den to ganger. En mann i England hadde fått det. (les argumenter mot, jeg har allerede hatt det.)
• I et samfunnsperspektiv kan man si at selv om jeg ikke dør av å få det, så er jeg fortsatt smittebærer og kan komme til å smitte noen som vil kunne dø eller bli alvorlig syke.
• I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan man argumentere for at det vil få store økonomiske ringvirkninger når folk sender egenmeldinger og ikke møter på jobb pga sykdom.
• Ganske billig å ta den.

Argumenter mot:

• Jeg har allerede hatt det (ikke labbekrefta, men rimelig sikkert)
• Mye styr og tid som går med til å komme seg et sted, stå i kø osv for å få tatt den.
• Er ikke veldig glad i sprøyter.
• Syns ikke vaksinen er godt nok utprøvd (les: folk har blitt alvorlig syke og dødd av vaksinen.)
• Før man vet ordet av det muterer viruset slik at det blir motstandsdyktig mot vaksinen, og så begynner hele runddansen om igjen.
• Jeg er på generell basis skeptisk til medisiner.

Flere argumenter for og imot? Jeg vet ikke hva jeg ender på, men jeg kommer uansett til å være litt avventende og se om det kommer mer informasjon. Og til at alle andre som føler behov for å ta den kan få gjøre det.